Det grunnleggende prinsippet for nettsideskriving

Gratulerer med vel overstått første bloggverksted! Jeg vet det gikk veldig fort – vi hadde veldig mye vi skulle gjennom på veldig kort tid – men mange har allerede fått ut den første lille bloggposten sin, som betyr at dere allerede er i gang. Etterhvert som dere lærer mer, kommer dere til å finslipe verktøyene deres, stadig vite bedre hvilke verktøy som brukes til hvilke oppgaver, og få et jevnt over mer profesjonelt uttrykk. Målet er at dere skal forstå de mest grunnleggende prinsippene for skriving av nettsider (for dere, ɔ: bloggposter), så dere – når dere skal i gang med virket deres etter endt utdannelse – føler dere komfortable med å ta ei ledende rolle i tilstedeværelsen på nett.

Innledningsvis snakket jeg om et grunnleggende prinsipp for skriving av nettsider, og det er viktig at alle forstår dette skillet, og hvor viktig det er for god praksis. Ei nettside består av to grunnleggende byggesteiner: form og innhold. Form er hvordan sida ser ut; innhold er den faktiske teksten og bildene som er på sida. Det er viktig at man, akkurat som når man skriver et dokument i en tekstbehandler, ikke gjør manuelle formateringer av innholdet, men at man heller redigerer stilen som tilhører elementet man ønsker å endre. Det er kanskje best å forklare dette med et eksempel.

Stileksempel fra MS Word:

Dersom jeg ønsker at alle fremmedord i et Word-dokument skal være ikke bare kursive, men vises med lilla, fet tekst, lager jeg en tegnstil i Word som har egenskapene kursiv, fet og lilla; la oss si at stilen gis navnet «Fremmedord». Siden det er snakk om fremmedord, kan man regne med at flere språk kan være involvert, så jeg lager jeg deretter ekstra stiler for eksempelvis gresk, latin, engelsk, fransk og tysk; disse stilene får navnene «Fremmedord: gresk», «Fremmedord: latin» og så videre. Forhåpentligvis finner jeg ut at å ha både kursiv og fet tekst på en gang er litt mye av det gode, så jeg bestemmer meg for å fjerne fet type. Når jeg gjør dette i stilen «Fremmedord» blir også alle de andre stilene («Fremmedord: gresk», «Fremmedord: latin» osv.), siden disse er satt til å være grunnlagt på den første hovedstilen jeg laget. I CSS er det dette som kalles barn og avkom.

Når man har lært seg å alltid skille mellom form og innhold i tekstdokumenter, oppdager man fort hvor enkelt og raskt det er å oppdatere et helt dokument dersom man skulle ha behov for det. Finner man for eksempel ut at man kan slippe å måtte bruke den forferdelig kjedelige, intetsigende Times New Roman, og heller bruke flotte skrifter som EB Garamond, trenger man bare å endre stilen alle stilene er basert på (vanligvis «Standard» (OpenOffice Writer) eller «Normal» (MS Word), og dermed er hele dokumentet oppdatert.

Skillet mellom form og innhold i nettsidearbeid

Det samme prinsippet ligger altså til grunn for utforming av nettsider, om det er en blogg man har, ei hjemmeside for et bibliotek, eller hva det måtte være. Stilen er beskrevet i stilarket ved hjelp av kodespråket CSS, mens innholdet på sida defineres i HTML-fila. I det kommende kodeverkstedet skal vi se nærmere på grunnleggende HTML og CSS. I forkant av det anbefaler jeg alle å følge med her på MDV-bloggen, for i den neste posten skal jeg gi ei kort oppsummering av HTML-kodinga vi gjennomgikk i det første kodeverkstedet.